by Josh Law
Nick's face twisted i avsky. Alex lent seg nærmere ham innser at han var i ferd med å fortelle Anahi av og søler hemmeligheten han skulle dele før hun ville forstyrret ham sist natt.
"Du kan gå tilbake og fortelle sjefen din som jeg aldri har møtt Lucifer og det gjorde jeg faktisk ikke brotsj portene til helvete. Jeg møtte Gud på hovedveien til underverdenen, hvis noen har å vite. Det finnes en enorm motorveien som går mellom alle ånd verden. Gud og hans engler kommer til å ta deg med til himmelen hvis du godtatt frelse i livet. Lucifer og hans demoner kommer for deg hvis du ikke. Det er en bane som går til Nirvana-som er faktisk og onde port city for onde makter ånden menneskehandel forkledd som paradis for å lure tapt og forvirret sjeler i. Det er en motorvei som fører til dantes cage i Inferno. Det er en mye større plass enn folk på denne siden av gjerdet liker å tro det er. Hvor du bor på en planet de døde live på hundrevis av galakser alle tilkoblede ved kongens motorveien." Nick's øyne banet vei med vakte minner. Alex tanngard hadde falt. Det var en fantastisk historie.
"Ærlig talt, 'mspiller av et annet, jeg ville elske å gå tilbake og fortelle henne at. Da hun ville være av både våre. Men jeg kan ikke overbevise henne. For å fortelle deg sannheten, du trolig ikke være i stand til å overbevise henne heller. Religiøse zealots er alltid sier de ønsker guddommelig åpenbaring og deretter når det gjelder de passerer den av som psykoser på den profetiske del. Hun kommer mord du i kaldt blod før du noensinne kommer til å gjøre din sak. Hun er underleveranser med min forskning boys til single din adrenals ut av deg og sørg for at du ikke kommer tilbake for tredje gang."
Anahi startet fryde seg stort over som hun trukket inn Mazatlan. Det var en liten mat trucken parkeres kun inne i byen grense.
"Uno secondo,ninos. Hvis jeg gjør Enrique her en fordel vi får middag i kveld for gratis! Se dem i nærheten, Bacardi." Følerkoplingen en Beretta i baksiden av henne buksa, hun var borte.
Bacardi spunnet rundt.
"Hiya. Lytt! Jeg bare spille dum når hun er rundt. Jeg kan snakke engelsk perfekt. Du trenger min hjelp og ikke prøv å hevde det. Jeg vil bort fra henne like mye som du gjør. Så her er meg bidrar du escape." Hun lente over setet med et par avbitertenger.
Guttene stirret på henne dumbfounded.
"Kom, ikke se på meg som det! Jeg beklager om din søster! Jeg bare spilt sammen med henne lenge nok til å danne en escape plan!" jenta var så desperate som de ble. Enestående tillit forente dem til deres felles hensikt. De brøt ut av bilen, stjele så mange eksplosiver og våpen som de kunne og dytter dem ned i en av Anahi's mange tas i poser. Deretter var det ut i Mexicana sun-sett.
Kapittel 4:
Renee våknet opp med mor til alle bakrusen. Marilyn slo panseret til bilen sin fortvilelse.
"Marilyn?" Renee hadde ingen minne for et par timer siden på Kiowa's Fountain.
"Marilyn? Hva gjør du tilbake så snart?" Renee snublet ut av bilen hode splittet verkende. Hun sank til hennes knær som hun husket hvorfor hun var drukken.
"guttene…" Hun oprørt og holdt hennes buk, prøver å som ned fristelsen til å løfte.
"Jeg har en kontakt locator app på Nicky's telefon…det tok å komme utenfor av Durango for det å arbeide. Telefonen towers rett utenfor byen var ute. Den sprø braud som tok av med våre gutter satt av et par ieder rundt tårn' føtter. Vi har kjørt hele veien til Silverton å bruke telefonen min. Nå er jeg tom for gass og guttene er tilsynelatende i Mexico!"
Marilyn slengt den Demon's panseret. Renee stakk det dem opp.
"Hei, ikke fortvil. Min bror bor her i Silverton. Hvis jeg gir ham en god grunn; han får kroken oss opp med en tur og noen gir. Få gangavstand." Renee spradet. Marilyn rullet henne øynene.
"Jeg tror jeg må gjøre deg gå en linje av kritt eller noe først."
"Jeg er fin. Nå har vi en idé om hvor guttene er. Det er vis tid."
"Ja, hvis tid er penger da du og jeg er flat broke. Fortell meg det er ikke langt til din bror?" Marilyn dug hælene i skitt. Renee spunnet på sin ankel.
"Det er det ikke. Da er det denne nye ting kalt celle-telefon. Jeg allerede tekstet ham, ja?"
Det var den plutselige rusende av en motor. En lys blå 80' Dodge pickup kom rullende ned på motorveien.
Ut gikk en ung mann med stylet "strandlook" blonde håret. Hans støvler hadde mer rød leire størknet til dem enn jorden rundt street. Uten dem, han var trolig 6'3". Marilyn svelges. Han kunne ikke være men en håndfull år eldre enn hennes sønn.
"Ren…" han stirret på sin søster for en lang stund, leppene vridd i en smertefull gjør. Han visste hva som var å gå ned.
"Vi har litt problemer med barna, sjansen. Tror du kan hjelpe oss ut?" Renee gjemt henne tommelen inn i hennes jean lommer og jutted ut hennes chin absolutt.
"Hva slags problem?" sjansen Vierra så Marilyn mistenkelig mye opp og ned.
"Som den meksikanske mafia har kidnappet min sønn." Marilyn svelges. Denne fyren var bare et barn selv. Det var ikke rettferdig å dra ham inn i den.
"Din Nicky Avalon's mom, høyre? Som gutt er trukket meg ut av mer trøbbel enn jeg kan telle. Vi useriøs kassasjon forretningspartnere eller vi var før han opp og døde. Har ikke snakket med ham siden han er blitt tilbake rundt. Tror det er på tide å ta ham hjem, deretter. Han skylder meg 20 dollar." Han rev en gass kan fra baksiden av hans trucken.
"Gode nyheter er, vi har bilen ting ut av veien. Det er en enkel fix når jeg holder truckens tanken verdt hele tiden. Det tar antakelig omtrent den samme. Våpnene er ikke vanskelig heller. Jeg holder en hel gjeng av nick pent innredet i min seng".
Han overlot Marilyn den kan, og deretter klatret opp til truckens seng.
"La oss se, jeg har en Arkhangelsk for Renee, og en Mossberg 500 taktiske Persuader for du, Fru Avalon." sjansen kasteball Renee både avlastet våpen og hun tok dem i luften. Marilyn fylt opp tanken henne og la sin hånd ut for hagle når telefonen hennes begynte å ringe.
"Ett sekund." Hun rykket det gratis av hennes jeans og svarte det.
"Ja, dette er Marilyn Avalon med oransje Alert systemet?"
"Vi snakker om manglende barn, Fru Avalon. Gutta var min velholdte safe gisler før min veldig dårlige datter tok av med dem."
"Hvem er dette? Hvordan fikk du dette nummeret?" Marilyn's blod gikk kaldt.
"Ja, jeg tror du vet hvem det er. Du kan ringe meg Devil's Swan, men, hvis du vil. Jeg antar at hvis du har mobildekning. Det betyr at du har laget den ut av ett-hest Durango, eh? På SE-ut for meg da, eh? Ønsker du å vite jeg har kategoriene på deg også. Jeg tok bare en gutt fordi jeg trenger hans adrenalin prøver og greier. Uansett hær var noe ut av det, at udødelighet juice, lovte han meg med hans virkelige kjæreste- noen av det også. Nå har du fått en baby ut av romantikk med hæren, så du kan ikke bli så knurr! av meg som ønsker en liten flaske serum, eh? Likevel, hvis du arbeider med meg barnet vil leve. Hvis ikke, jeg vil spore ham ned. Du bedre håper jeg å få ham først. Andre folk ønsker ham for andre jo verre bruker. Jeg gjorde ham en fordel ved abducting ham og jeg forventer å bli behandlet med den samme typen respekt." Hun var å miste sin tålmodighet. Marilyn kunne høre hennes løsaktighet og deretter sakte lettelser opp på en pistol i nærheten av mottakeren for vekt.
"takk for tipset. Nå, la meg høflig bli den første til å fortelle deg at du kan spise en stor bunke med esel turds og dø. Jeg får stekt i helvete før jeg hjelpe deg med skade til min sønn eller få tak i de mest kontroversielle medisinsk extract kjent til menneskeheten på tilstede." Den Vierras var å stirre på Marilyn wide-eyed.
"kaffeekspertise i Helvete er poenget med dette spillet, Señora. Er du sikker på at du kan slå det?"
"Hvor og når?" Marilyn gritted hennes tenner. Renee holdt hendene hennes over hennes munn i bønn gest og så sidelong på sjansen. Han trakk, stum selv.
"Acapulco. Jeg kommer til å se deg der. Du trenger åpenbaring og som er stedet for å få den. Hvis jeg finner guttene først, jeg vil føre dem der. Kanskje du kan lagre dem." Devil's Swan henges opp i Marilyn's hode.
Hun seg f
or å se på Vierra søsken.
"Fortsatt vil hjelpe meg?" Hun løftet en panne på sjanse som brettet hans armer.
"Du er sprø, damen. Crazy som Nick. Høres ut som at idiot er overskredet med Santa Meurte utstyret, huh? Medikamentet Alex sammen med ham også, det ser ut som. Vel, ok. Jeg vil hjelpe deg å fange opp til ham, slik at jeg kan slå de dritt ut av ham senere." Han winked å indikere at han var spiller.
"Jeg får følge bak i gamle blå. Ser ut som vi går på en liten reise."
Han løp til hans trucken. Marilyn og Renee tok ett blikk på hverandre og hoppet inn i Demon. Det var en lang reise, med en sicario's trussel hengende over sine hoder. Men deres gutter trengte dem. Det var den eneste unnskyldningen de trengte for å face død, helvete, og dødsriket.
Kapittel 5:
Skyggene vrimlet av dem. Guttene og Bacardi kunne ikke se Anahi's menn, men visste at de var det avslutning i på dem, strammer nettet som syntes å være kontinuerlig samler på sine føtter.
Nick lente rundt kanten av noen metallisk søppelbokser, Jeriko rustet i egne klamme palms. Hundene var i bevegelse i streetways. Gaten krefter hadde kontanter samlet for å jakte på ham ned og dra ham i for en dusør eller en annen.
Han slukte og så sidelong på Alex. Hans bror i øynene til disse kriminelle sinn var bare collateral til asset de betydde å anskaffe. Alex var kritiske til balanse og overlevelse av Nick-universet. Det var ikke måten han skulle tillate ham å dras ut til noen gud-forlatt lab for andre gang.
Vekten av Cosmos var på Nick's skuldre. Han trodde han hadde kjent før hva det betydde å være en mann på Kjør. Han realisert som han knelt her i sanden feiet alley av Mazatlan's shorefront at han aldri hadde vært så galt.
Bacardi knelt i nærheten av ham og lente nær sitt ansikt.
"Du hører Hounds av Satan kommer for deg, jeg tar den."
Nick spunnet tettere til henne, øynene fylt med ild.
"Du ønsket å slippe ut. Du må ha trodd det faktisk kan gjøres".
"Det kan du bare må vite hvilke kort å spille, som verktøy til å rykke fra arsenalet ditt." jenta winked.
"Hva er det du antyder?"
"En liten bit av feilinformasjon. Et kupp her og der. Deretter en pause for det. De tre av oss delt opp, så jeg kjøpe oss en billett vekk fra Anahi med min cantina sjarm. Du gutter kontakt mamas. Vi har til å tenke på alle mulige player i dette spillet før vi gjør våre bevegelser." Bacardi skrapet hennes hender sammen. Hennes plan virket helt sikre.
"nr. Jeg ønsker ikke at min mor er involvert i dette." Nick var plutselig diamant. Alex nikket.
"Han har rett. Sist gang var annerledes. Det skjedde hjemme og det var ingen å komme rundt det. Våre mødre er ikke å bli blandet opp i denne dritt denne gangen. Det er tid for en plan B".
"Ay! Du kjenner din mamas vil komme etter deg uansett!" Bacardi dug hennes spiker inn i hennes lårene i frustrasjon.
Nick og Alex så på hverandre. Når mer forstod de hva de hadde å gjøre og de hatet seg selv for det.
"Du sa kupp, ja?" Nick smilte forlegent. Alex lukket øynene hans, selv ikke ønsker å underholde tanker langs disse linjer.
"Hva skal du gjøre?" Bacardi ble plutselig redd.
"Du vil bort fra din mor. Jeg vil bort fra din mor også. Levende gjennom dette vil være et pluss, men du har rett. Min mor og foster mamma kommer til å bli involvert i dette. Min bror har fått oppmerket med tau i dette! Hvem vet hvem som ellers vil bli fanget i kryssilden før dette er gjennom? Du tror du kan bruke uansett ferdigheter din mor lærte du å kjøpe meg en personlig avtale med Ashe?"
Bacardi tanngard falt.
"Hun kommer til å drepe deg, dumme!"
"Nick?" Alex ble ristet på hodet sitt, uvillig til å gjøre dette.
Nick svelges, hans ansikt contorted i intens smerte.
"Alex, jeg beklager. Jeg har gjeld til takke for min egen. Slik jeg ser det jeg lever av lånt tid likevel." Han var i nærheten av å miste pusten. Hva var han antydet var selvmord. Gjør et kupp med Ashe, informasjon, og en tur ned-under, for forsikring som Alex, Marilyn, Renee og hans andre brødre og søstre vil gå bort fra denne bestrålingen vil være et tydelig death sentence.
"Jeg kan ikke bevisst lar deg gjøre det, mann. Men så, hele vår familie er på hakking blokken hvis vi ikke kommer opp med noen slags kupp med henne. Så jeg kommer til å kaste i meg selv som en liten ekstra forsikring. Jeg har samme gener og alle som du så to fugler veies opp mot hennes stein kan være hva det tar å kjøpe dem ut." Alex gripes Nick's skulder. Nick var bleke.
"Ingen! Dude, hvorfor ellers tror du jeg ville gå for noe som crazy! Jeg ønsker du å leve…" Nick's lepper slått en merkelig skyggen av lilla. Hans hele kroppen skalv.
"Jeg kan ikke leve uten deg, men. Tiggere kan ikke være choosers, bror. Du er nødt til å komme opp med en plan og hold deg til den. Det er enten vi ofre oss selv til Ashe å kjøpe vår familie ut eller vi kommer opp med noe som lar oss både live. Det er bare hvordan det er å være." Alex smilte til kjedelig smerte.
Bacardi ble rystet hennes hode og vinkende hennes fingre.
"Ingen! Hvis min mor finner ut at jeg solgte du Ashe og rooked henne, hun vil ha meg kokt i pig fett! Dette er ment å arbeide for de tre av oss, genialt! Husk, jeg skjøt du ut!" Bacardi svingt henne fist inn Nick brystkasse. Han fått tak jenta enten ved skulder og gjorde henne ser ham i ansiktet.
"Lytt, dette er ikke akkurat Diskret matematikk! Ashe's definisjon av desperate. Hvis hun ønsker hennes helvete penger ofre dårlig nok, så hun kommer til å godta visse vilkår og betingelser for det. Jeg kan kjøpe du witness protection!"
Bacardi frøs. Hun kunne se galskapen i Nick's øyne. Gutten hadde en sunn, lengre levetid som ethvert godt person, men det ble stadig mer raskt av en ønsker enn en sannsynlighet.
"Er det en måte du kan kjøpe meg en privat publikum med Ashe og konvensjonen?" Nick telte hans åndedrag for å opprettholde fokus øynene globalt bredt med hans indre kamp.
"Det er en gentlemen's club hovedsakelig for leiemordere i denne byen. Min mor har basert sitt hovedkvarter her å daske dem i ansiktet. Hun har krysset alle av dem på flere anledninger. Et spesielt én som virkelig elsker å ha som ganske gun".
Nick så på Jeriko, øynene fylt med overraskelse. Bacardi smilte.
"Hun fortalte at til faren din etter en av sine "Sessions". Det tilhørte min prostituert/pistol pakking mors eneste ekte kjærlighet, en mann med kallenavnet "Cipriano Death Angel". Han var den ultimate sicario å noen gang har kjørt med Acapulco gjenger. Han avslutte livet på grunn av henne, betrodd hans pistol til henne å holde. Hun hadde forrådt ham, og det er hvordan faren din kom med det. Jeg vet ikke hvordan du fikk det, men jeg ville si at det var en velsignelse fra hans guddommelighet. Du kan bruke den til å kjøpe hans beskyttelse ut av denne byen. Han kan ta oss til hennes hovedkvarter i Acapulco."
Kapittel 6:
De knapt tømt portene til Mexico. Marilyn svor hun hørte rattlesnakes'spirits i støv som pelted Demon's windows.
Renee var skjeve over baksetet, helt edrue nå. Hun hadde i Arkhangelsk hviler på baksetet og sikte ut vinduet. Anahi hadde mer gutta i hennes hjørne enn Bonnaroo hadde følgesvenner.
"gjorde vi selv får en invitasjon til dette foretaket?" Renee wearily drog rifle er bolten tilbake for ørtende gang tid som støv ble sparket opp av ondskapsfulle hjulene i hennes tenner.
"Jeg tror vi er gjester på ære." Marilyn svingte unna for ikke å gå glipp av en grensekontroll trucken som hadde blitt fanget i siktet.
Sjansen rullet opp ved siden av henne og støttet sig ut sitt vindu. Han hadde et tidsskrift klemt mellom hans tenner og en pistol som utgjøres i én hånd som han var forsøk på å laste inn mens manøvrert maskinen gun regn.
"ordet for dette vil spre ekte raskt, går glipp av! Vi sannsynligvis kommer til å være på nasjonale TV!" sjansen mishandlet hans hode for å se bak, støv å ha malt sitt kinn murstein og grå. Det var den illevarslende torden av en rakettkaster. En av betong vegger som omringet den meksikanske grensen spyddes utover gnister og ko
m forfalne ned som bakte gjørme.
"Bra! Mer publisitet for Durango slipp vitenskapelige eksperimenter. Hvis vi kan få meg et sted med kaffe og wifi, så jeg kommer til å skyte en e-post til juryen for å forklare mitt fravær. Gi min personlige intervju over ledningen." Marilyn smilte med tvungen hopefulness. Hun hadde sin telefon i én hånd og hennes pistol i en annen ved hjelp av endene av hennes fingrer å prøve og styr. Så hun haphazardly ned på GPS-skjermen, merker at Nicky's ikonet ikke hadde flyttet i over to timer. Ikonet var flytende i midten av en hovedvei. Ingen hemmelige laboratorium der.
"kommer på, Nicky. Ikke bli den helten. Bare denne ene gang ikke spill cowboyer og indianere med meg, gutt!" Marilyn la telefonen skyver til gulvplanker, føler deg tårer rand i hennes øyne. Hun visste at hennes sønn. Han hadde funnet en måte å riste Devil's Swan og nå var han koke opp ordninger av hans egen. De som uten tvil er inkludert noen slags offensiv spillmetode ungdommen tendens til martyrdom.